Mange folk kildesorterer ikke, dette er skadelig for miljøet. Mange av de produktene som blir kastet inneholder skadelige stoffer for naturen.
2.Noe av avfallet vårt går til ombruk og noe til gjenvinning. Hva mener vi med disse begrepene. Nevn eksempler på begge to.
Det vi mener med de to begrepene er at vi bruker ting om igjenn, eller at vi gjenvinner det slik at det kan brukes om igjen til noe annet.
- papp
- brusflasker
- klær
- møbler
3.Hva mener vi med økologisk fotavtrykk?
Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktiv jord- og vannareal som kreves for å produsere ressursene vi trenger for å opprettholde vår levestandar og for å absorbere våre utslipp.
4. Hva mener vi med at vi i dag tærer på naturkapitalen?
Det betyr at vi tærer/bruker opp f.eks oljen i har av naturressurser til bil/moped/lastebil m.m.
5.Svanemerket og Miljøblomsten er merker som finnes på noen varer. Hva forteller disse merkene oss?
Det betyr at varene er produsert på en miljøvennelig måte.
6.Når vi handler ser vi gjerne etter billige varer. Men lav pris behøver ikke bety godt miljøvalg. Hvorfor ikke?
Fordi da er varen ofte produsert på en billig måte(barnearbeid) i utlandet.
7. I fagteksten blir bomullsklær brukt som eksempel på et miljøbelastende produkt. Hva er grunnene til det?
Fordi bomullsplanter må sprøytes flere ganger til dagen med kunstigte stoffer, disse stoffene er farlig for naturen.
8. Hvilket for miljøproblem oppstår som følge av
- Bromerte flammehemmere
- Dioksiner og PCB
- DDT
- Tungmetaller
- Karbondioksid (CO2)
9.Noen miljøgifter blir kalt persistente og bioakkumulerende. Nevn eksempler på slike miljøgifter og forklar hva vi mener med disse uttrykkene?
Persistente miljøgifter er seint nedbrytbare i organismen og utskilles dårlig. De er også bioakkumulerende, som betyr at konsentrasjonen øker oppover i næringskjedene. PCB og tungmetaller er eksempler på slike forbindelser.
10.Hvorfor er organismer høyt oppe i næringskjedene mest utsatt for disse miljøgiftene.
Organismer høyt oppe er mest utsatt for disse miljøgiftene siden hvert ledd i næringskjeden forbrenner ca. 90 % av maten de spiser og bare 10% går til kroppsvekt, mens slike miljøgifter ikke utskilles i særlig grad. Konsentrasjonen blir dermed mangedoblet for hvert ledd oppover i næringskjeden.