Forsøk: Vise at noe inneholder monosakkarider

Hensikt: 
Vi skulle finne ut hvilket stoff som inneholdt monosakkarider.


Utstyr:
-Tre reagensglass
-Et beger med varmt vann
-En teskje
-Tre ulike stoffer: fruktose, laktose og stivelse
-Fehlingsvæske 


Framgangsmåte:
Vi tok tok en teskje av hvert stoff i hvert sitt reagensglass. Så tilsatte vi varmt vann og ristet reagensglasset slik at vannet og stoffet blandet seg. Så tilsatte vi fehlingsvæske i reagensglassene. Dermed plasserte vi reagensglassene ned i et beger med varmt vann fordi da ville løsningen gå fortere. 

Resultat:
Reagensglasser med stivelse endret ikke farge. Reagensglassene med fruktose og laktose endret farge fra blå til oransje.


Konklusjon:
Når et monosakkarid kommer i reaksjon med fehlingsvæske vil fargen endre seg fra blå til gul/oransje. 

Forsøk: Lære å påvise stivelse

Hensikt: 
Vi skulle finne ut hvilket stoff som inneholdt stivelse.


Utstyr:
-Ett petriglass
-En teskje
-To ulike stoffer: sukrose og stivelse
-Jodløsning


Framgangsmåte:
Vi tok tok en te skje av hvert stoff i hver sin ende av ett petriglass.
Så tok vi 2-3 dråper jodløsning over stoffene.
Hvis stoffet inneholdt stivelse så ville farge på stoffet bli blålilla.


Resultat:
Det ene stoffet ble blått og derfor inneholdt det stoffet stivelse. 


Konklusjon:
Vi deler karbohydrater inn i tre grupper : monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. 
Stivelse tilhører gruppen polysakkarid.

Forsøk: Brenne sukker

Hensikt
Vi skulle finne ut hvilke grunnstoffer sukker består av.

Utstyr:
-Reagensglass
-Gass
-Fyrstikker
-Sukker
-Klype

Framgangsmåte
Vi tok litt sukker i enden av et reagensglass.
Vi tok en klype rundt reagensglasset som vi holdt reagensglasset med.
Så tente vi en fyrstikke og startet gassen.
Vi holdt reagensglasset med sukkeret i over gassen, og det startet å koke.

Resultat
Sukkeret ble brunsvart og det laget damp i reagensglasset.

Konklusjon
Sukker består av vann (H20), fordi det begynte å dampe i reagensglasset. Sukkeret består også av karbon(C) fordi sukkeret ble brunsvart.

Forsøk: Ballong

Hensikt
Vi skulle finne ut hva som skjedde når ballongen blåste seg opp.
Utstyr
-  En flaske
-  Isboks
- Varmt Vann
- En ballong

Framganngsmåte
- Vi la en  tom flaske i isboksen slik at flasken ble kald.
- Vi tok den tomme flasken utav isboksen å festet en ballong på flasketuten.
- Dermed tok vi varmt vann på bunnen av flasken, da blåste ballongen seg opp. 
Resultat
Når vi tok varmt vann på den kalde flasken som ballongen var festet på så blåste ballongen seg opp. 

Konklusjon 
Når flasken ble kaldt krympet den fordi molekylene ligger i ro når det er kaldt. Når vi tok varmt vann på flasken så beveget moleykylene på seg slik at det ble mer luft og derfor blåste ballongen seg opp. 

Hør deg selv, drivhuseffekten

1. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på jorda vært lik som temperaturen på månen. På månen er temperaturen 100 °C på solsiden, og -150 °C på nattsiden.


2. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i dag er 15 °C.


3. Drivhusgasser er fellesbetegnelsen på de gassene som absorberer varmestrålingen fra bakken. Eksempler på drivhusgasser er nitrogengass, oksygengass, karbondioksid.


4. De to gassene som bidrar mest til drivhuseffekten er karbondioksid og vanndamp.


5. Jorda er i energibalanse på grunn av drivhuseffekten. Hadde vi ikke hatt drivhuseffekten ville all energien som jorda mottok fra solen bli sendt ut i verdensrommet. Da hadde temperaturen på jorden konstant vært  -19 °C. 


6. Menneskelig aktivitet kan forstyrre energibalanse på grunn av vår industri og produksjon. Det er vist at siden vi begynte med så mye industri og produksjon at det har blitt en økning til drivhusgasser. 

Forsøk: Drivhuseffekten

Hensikt
Vi skal undersøke hvilke konsekvenser det får når vi forsterker den naturlige drivhuseffekten(nord- og sørpolen).

Utstyr
- To glasskar
- To isblokker
- En stein
- Vann

Framganngsmåte
- Vi fyller begge glasskarene med lunket vann. I det ene glasskaret har vi lagt en stein som skal forestille land.
- Vi legger en isbit i hver av glasskarene og skal se hva som skjer når isen smelter
- Glasskarene står helt stille på pulten mens isen smelter

Resultat
I det ene glasskaret har vannet steget. Dette var glasskaret med en stein, steinen ligger nå under vann. I det andre glasskaret har ikke vannet steget.

Konklusjon 
Konsekvensene av en forsterket drivhuseffekt er at havnivået stiger. Når is smelter stiger havnivået og i fremtiden kan jorden ligge under vann.

En ubehagelig sannhet

Al Gore

Albert Arnold Gore jr. er en amerikans politiker. Han var den 45. visepresidenten i USA under styret av Bill Clinton. Al Gore skulle egentlig stille til presidentvalg i 1992, men valgte å heller være hjemme med sønnen som var blitt utsatt for en bilulykke. Al Gore stillte til valg i 2000 men tapte mot George W. Bush. Al Gore har vært mye i fokus siden år 2000 på grunn av hans engasjement innenfor miljøproblemene. Han lagde en film kalt "en ubehagelig sannhet" og bok av samme navn. I 2007 mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid innen for klimaspørsmål.
En ubehagelig sannhet
Trykk her for å se trailer
En ubehagelig sannhet er en amerikansk dokumentar film som handler om dagens miljøproblemer og hva som kan skje i fremtiden. I filmen viser Al Gore en lysbildefremvisning og holder foredrag om global oppvarming. Budskapet med filmen er at de klimagassene vi mennesker har forårsaket har ført til økt oppvarming av kloden de siste 50 årene. Hvis ikke utslippene blir redusert kraftig vil kloden bli utsatt for store naturkatastrofer. De meste av det som blir tatt opp i filmen er blitt bekreftet som sannheten av vitenskapen. Sannheten om klimaendringene er ubehagelige, og derfor skyver vi det fra oss.

Bilde av: Al Gore, filmens cover
Bilder: Google
Informasjon: Wikipedia

Forbruksvalg og miljø

1. På hvilken måte er forbrukersamfunnet sin "bruk og kast"-vane et miljøproblem?
Mange folk kildesorterer ikke, dette er skadelig for miljøet. Mange av de produktene som blir kastet inneholder skadelige stoffer for naturen. 
2.Noe av avfallet vårt går til ombruk og noe til gjenvinning. Hva mener vi med disse begrepene. Nevn eksempler på begge to.
Det vi mener med de to begrepene er at vi bruker ting om igjenn, eller at vi gjenvinner det slik at det kan brukes om igjen til noe annet.
- papp
- brusflasker
- klær
- møbler
3.Hva mener vi med økologisk fotavtrykk?
Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktiv jord- og vannareal som kreves for å produsere ressursene vi trenger for å opprettholde vår levestandar og for å absorbere våre utslipp.
4. Hva mener vi med at vi i dag tærer på naturkapitalen?
Det betyr at vi tærer/bruker opp f.eks oljen i har av naturressurser til bil/moped/lastebil m.m.
5.Svanemerket og Miljøblomsten er merker som finnes på noen varer. Hva forteller disse merkene oss?
Det betyr at varene er produsert på en miljøvennelig måte. 
6.Når vi handler ser vi gjerne etter billige varer. Men lav pris behøver ikke bety godt miljøvalg. Hvorfor ikke?
Fordi da er varen ofte produsert på en billig måte(barnearbeid) i utlandet. 
7. I fagteksten blir bomullsklær brukt som eksempel på et miljøbelastende produkt. Hva er grunnene til det?
Fordi bomullsplanter må sprøytes flere ganger til dagen med kunstigte stoffer, disse stoffene er farlig for naturen. 
8. Hvilket for miljøproblem oppstår som følge av

1. Bromerte flammehemmere
2. Dioksiner og PCB
3. DDT
4. Tungmetaller
5. Karbondioksid (CO₂)

9.Noen miljøgifter blir kalt persistente og bioakkumulerende. Nevn eksempler på slike miljøgifter og forklar hva vi mener med disse uttrykkene?

Persistente miljøgifter er seint nedbrytbare i organismen og utskilles dårlig. De er også bioakkumulerende, som betyr at konsentrasjonen øker oppover i næringskjedene. PCB og tungmetaller er eksempler på slike forbindelser.

10.Hvorfor er organismer høyt oppe i næringskjedene mest utsatt for disse miljøgiftene.

Organismer høyt oppe er mest utsatt for disse miljøgiftene siden hvert ledd i næringskjeden forbrenner ca. 90 % av maten de spiser og bare 10% går til kroppsvekt, mens slike miljøgifter ikke utskilles i særlig grad. Konsentrasjonen blir dermed mangedoblet for hvert ledd oppover i næringskjeden.

Hør deg selv oppgaver

1. Forklar hva bærekraftig utvikling egentlig betyr.
Bærekraftig utvikling betyr at alle skal få dekke sine grunnleggende behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. 


2. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling kalles også "Brundtlandkommisjonen". Hvorfor?
Den heter Brundtlandkommisjoen fordi Gro H. Brundtland var dens leder og bærekraftig utviklings opphavsmann. 


3. Hvordan kan føre-var-prinsippet virke i praksis?
Du gjør noe på forhånd for å forebygge noe alvorlig som kan skje. 


4. Hva er den viktigste forutsetningen for å oppnå en bærekraftig utvikling?
Vi må få alle miljøproblemene som skyldes menneskelig virksomhet under kontroll, Vi må beskytte de naturlige systemene som opprettholder jorda. Vi må beskytte atmosfæren, vann og hav, jordsmonnet og alle levende organismer.


5. Hva er Agenda 21?
Agenda 21 er en handlingsplan som ble laget under en stor miljø konferanse i Rio De Janeiro i 1998. Handlingsplanen gikk ut på hvilket arbeid vi skulle gjøre for å opprettholde miljøet videre.


6. Hvor mange land har sluttet seg til Agenda 21?
178 land har sluttet seg til Agenda 21. 

Skrukketroll

Hensikt: 

Vi skulle finne ut hvordan skrukketrollene liker å ha det og hvordan de trives best. Vi skulle finne ut om de likte det varmt eller kaldt, tørt eller vått og mørkt eller lyst. 

Hypoteser:

Vi trodde at skrukketrollene likte seg best i vamt, vått og mørkt.

Utstyr:

Vi brukte 3 glassbeholdere. I disse glassbeholderne hadde vi forskjellige miljø.

Framgangsmåte:

I den første glassbeholderen hadde vi isopor på den ene halve siden, og en isbit på den andre. I den andre glassbeholderen hadde vi vått papir på den ene halve siden, og tørt på andre siden. I den tredje glassbeholderen hadde vi åpent med lys på den ene halve siden, og skygge med teip over den andre.

Resultat:

Varmt: 1 (skrukketroll) 

Kaldt: 7 

Tørt: 1

Vått: 7

Lys: 0

Skygge: 8

Konklusjon: 

Vi fant ut at flertallet etter 3 minutt likte seg best på det kalde området og ikke på det varme området. 

Vi fant ut at flertallet etter 3 minutt likte seg best på det våte området og ikke på det tørre området.

Vi fant ut at flertallet etter 3 minutt likte seg best på området hvor det var skygge og ikke på det området hvor det var lys. 

Etter mine resultater liker skrukketroll seg best der det er kaldt, vått og skygge. 

Hvilken kopp holdt best på temperaturen?

Vi skulle teste ut hvilken type kopp som holdt på temperaturen i vannet.
Vi skulle måle temperaturen med et termostat. Vannet ble heldt i tre forskjellige typer kopper.

• glass 
• pappkopp
• krus 

Vannet var ca 70 grader når vi tømte det oppi glasset. Glasset hold ikke temperaturen og vannet ble raskt kaldt. Pappkoppen holdt mye bedre på temperaturen enn det glasset gjorde. Kruset var det beste og holdt temperaturen lenge. Hver kopp ble testet med å la vannet stå i fem minutter før vi sjekket temperaturforandringen. 

Charles Darwin

Charles Robert Darwin ble født 12 Februar 1809 i Shropshire, England. Han døde 19 April 1882. Charles var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien.

Hallo

Nå sitter jeg her sammen med Ida, vi har nettopp laget oss naturfagblogger. Vi er litt skuffet siden vi ikke fikk gjøre forsøk med skrukketrollene :(((((((((